Foreløpig semesterplan h.2017

Foreløpig undervisningsplan

NB! Det følgende er en foreløpig undervisningsplan. All erfaring tilsier at vi gjør justeringer underveis!

Les videre

Advertisements

Skrivetips: hvordan ikke gjøre diskursanalyse

Det kan være vanskelig å skrive. Gode tekster krever arbeid. For akademiske tekster kreves det også et stykke analytisk arbeid, og man skal ofte ha tenkt grundig for å kunne uttrykke seg presist og enkelt.

Om det er vanskelig å fortelle nøyaktig hvordan man skal gjøre ting uten at resultatet blir drepende kjedelig, kan man gjøre det motsatte: si litt om en del ting man ikke bør gjøre.

Mengder av folk har gjort det, men siden mine kurs og studenter ofte skal ha noe med diskusanalyse er noen tips fra Michael Billig oppsummert her.

Noen smakebiter fra abstractet:

A number of ways of treating talk and textual data are identified which fall short of discourse analysis. They are: (1) under-analysis through summary; (2) under-analysis through taking sides; (3) under-analysis through over-quotation or through isolated quotation; (4) the circular identification of discourses and mental constructs; (5) false survey; and (6) analysis that consists in simply spotting features. […]

For hele, følg lenken.

Informasjonskrigen på nett

Kate Starbird er én av de sentrale forskerne på sosiale nettverk og «big data». Her får vi et blikk inn i hvordan hun behandler og analyserer konspirasjonsteorier som alternative fortellinger i informasjons»økologien» og informasjons»krigen» på nett med utgangspunkt i twitter-data.

Vi får ikke hele foredraget, bare to partier. Det er også litt krøll med lyden på slutten av del 1. Poenget her er mer å se hvordan man kan behandle denne typen data og hva man så ser. Det utfyller og oppdaterer pensumlitteraturen.

Introvigne om satanisme og musikk

Massimo Introvigne er en av nestorene på nye religiøse bevegelser. Han har vært utrolig produktiv; det finnes knapt den ting mannen ikke har skrevet om. Sist ute på bokfronten er mastodonten Satanism: A Social History.

I forbindelse med denne har han nokså nylig holdt foredrag om satanisme og metal. Ikke noe her norske entusiaster ikke vet fra før, kanskje, men for andre:

Å lykkes som sektleder …

En del av forelesningene handler om dynamikken i nye religiøse bevegelser. Her gjør jeg et slags folkelig forsøk på å nærme meg noen av de samme temaene fra en litt annerledes vinkel.

Ikke helt en «listicle», men noe litt nærmere, og stort sett inspirert av Rodney Stark om det samme.

 

Revidert undervisningsplan ut terminen

Som alltid har det inntruffet enkelte ting underveis, så under finner dere det mest oppdaterte om de ulike seminarene resten av semesteret (fra og med neste uke).

Jeg tenker også å gjøre et lite grep til: for å sikre at vi holder fremdrift i skrivingen deres, vil vi legge inn ca. et kvarter med diskusjon om hva dere gjør og hvilke utfordringer dere møter i begynnelsen

  1. 27.10. Konspirasjonsteori og konspirasjonskultur: internett som brobygger?

Forberedelse: Lese, kap. 11 i Barkun, Nettforelesninger,  ”Mainstreaming av konspirasjonskultur”, forelesningene om konspirasjonsteori og rykte, sladder og moderne sagn;  Uscinski og Parent ”Amerikanske konspirasjonsteorier”, Butter; ”Hvorfor konspirasjonsteorier?”

I timen: Hva kan ”mainstreaming” bety? Hva er hovedargumentene for og mot at det forekommer? Hva innebærer det at internett fungerer som ”ekkokammer”, og hva er argumentene for og mot dette? (Se http://insights.berggruen.org/issues/issue-6/institute_posts/147 for kritisk diskusjon). Se på materiale fra bl.a. Trumps valgkampanje m/reaksjoner.

  1. 28.10. Konspirasjonsteori, konspirasjonskultur og NRM: hjernevask-tematikken

Forberedelse: Lese de empiriske kapitlene i Barkun, Partridge vol.2, kap. 6-7, Dawson, kap.11. Nettforelesninger: Hjernevask – oversiktsforelesning (kan komme mer).

I timen: Analysere eksempler på hjernevask-/”mind control”-diskurs fra ulike hold, rettet mot forskjellige aktører.

  1. 3.11. Konspirasjonsteori og konspiritualitet: NWO/Illuminati og politisk-økonomisk kritikk.

Forberedelse: Lese Ward & Voas, Asprem & Dyrendal. (Barkun, kap. 8-9, Partridge vol.2, kap. 6-7.)

  1. 4.11. Herfra og utover blir hovedfokus på fremlegg og diskusjon rettet mot semesteroppgaven (med mindre noen protesterer og kommer med briljante forslag til noe annet). Form og innhold kan avtales fra gang til gang – det sentrale er å skape fremdrift og lære av hverandre.
  1. 10.11 Seminar og diskusjon rettet mot semesteroppgaven.
  1. 11.11. Seminar, semesteroppgave.

 

NB! Etter dette vil det fortsatt være anledning til å avtale individuell veiledning. Eventuelle fellesmøter i ”vanlig undervisningstid” (”flere seminar”) avtales om dere ønsker det.